Kvalitetsnivåer for uregelmessigheter, har vært under revisjon og nylig blitt fastsatt i ny utgave, NS-EN ISO 5817:2023.
ISO 5817:2023 beskriver kvalitetsnivåer for sveis, noen ganger kalt «sveiseklasser». Hovedinnholdet i standarden er en tabell (Tabell 1) som viser ulike diskontinuiteter og ufullkommenheter i sveis som kan forekomme ved smeltesveising (ca. 50 stk). For hver diskontinuitet er det angitt begrensninger og akseptgrenser i tre forskjellige nivåer, B, C og D, der B representerer det høyeste kvalitetsnivået. Overskriften for akseptgrensene kalles defektens diskontinuitet. Dette gir muligheten til å stille krav til sveisens kvalitetsnivå ved hjelp av en enkelt bokstav. Systemet representerer et grunnkonsept som kan anvendes uten eller med tillegg for å tilpasses et spesifikt produkt eller sikkerhetsnivå.
Hensikten med revisjonen har vært å gjennomføre mindre endringer og klargjøringer, og dermed ikke gjøre vesentlige endringer. De viktigste kriteriene for vurdering av sveiser er bevart.
En kort oppsummering av de viktigste endringene:
En rekke redaksjonelle oppdateringer er gjennomført.
Referanse til ISO 8501-3 for etterbehandling av ståloverflater er inkludert. Ekte a-mål, aA, er innført for katetsveis for diskontinuitet 1.3, 1.4, 1.16 og 3.2.
Verdier for akseptgrenser har blitt endret eller lagt til for diskontinuitetene 1.4, 1.5, 1.6, 1.11, 1.14, 1.16, 1.19, 2.12, 2.13 og 4.1.
Begrensning av diskontinuiteter og endring av akseptgrenser er innført
for summen av diskontinuiteter 4.1.
Vedlegg B er fjernet.
Vedlegg B (tidligere vedlegg C) er supplert for diskontinuiteten radius i sveisefatningen.
Her kommer noen mer spesifikke kommentarer om endringene.
Den internasjonale komiteen ansvarlig for NS-EN ISO 8501-3:2007 Behandling av ståloverflater før påføring av maling og lignende produkter – Visuell vurdering av overflatekvalitet – Del 3: Forberedelsesgrader for sveiser, kanter og andre områder med defekter har påpekt at det ofte oppstår problemer når sveiseklasse spesifiseres i henhold til ISO 581 og forberedelsesklasse i henhold til ISO 8501-3. Ofte stilles det høyere krav til for eksempel smeltegroper/kantsår og defekter i sveiseoverflate i ISO 8501-3. I praksis betyr dette at bedrifter som maler/lakkerer må sliper sveiser som allerede er godkjent av sveiseinspektøren.
Derfor er dette blitt bemerket i introduksjonen til ISO 5817. Det vil imidlertid komme en revidert utgave av ISO 8501-3 som spesifiserer tilleggskrav til ISO 5817 angående overflater og eventuell forbehandling.
For blant annet 1.4 endekraterrør og 1.16 katetavvik er det innført at akseptgrensen baseres på faktiske a-mål, aA.
For 1.4 endekraterrør er det også innført at akseptgrensen baseres på s-mål i stedet for materialets tykkelse t for stumpsvets. For 1.4 har man også lagt til diameteren d for endekraterrøret, på samme måte som for 1.3, for å tydeliggjøre forskjellen mellom et rør og en sprekk.
Det tidligere informasjonstekniske vedlegget B, som inneholdt veiledning for bruk av ISO 5817, er fjernet. Det inneholdt var egentlig bare en kort orientering om hva ISO 5817 er, men også en henvisning til IIW’s referansekatalog over rdiografi. Henvisningen er imidlertid fortsatt oppført i henvisningen.
Den nye utgaven av ISO 5817 representerer et viktig steg mot å sikre høy kvalitet og pålitelighet i sveiseutførelse. Den gir klare retningslinjer for evaluering av sveiser og bidrar til å opprettholde standarder og praksis på tvers av ulike bransjer og sektorer. Ved å implementere ISO 5817 kan bedrifter og fagfolk sikre at sveisekvaliteten oppfyller de nødvendige kravene og bidrar til sikre pålitelige konstruksjoner og produkter.
